Utbyggingen av fritidsboliger er trolig det viktigste som har skjedd i mange dal- og fjellregioner når det gjelder nærings- og samfunnsutvikling de siste ti-årene. Utbyggingen har også en miljømessig side, jevnfør debatten i mediene i den siste tiden. I dette innlegget drøftes noen sider ved bruk, utleie og planlegging av fritidsboliger relatert til næringsutvikling.
Av Kjell Overvåg, Professor, Institutt for reiseliv, opplevelsesnæringer og markedsføring, Høgskolen i Innlandet
Eiere av fritidsboliger utgjør et stort, kjøpekraftig og stabilt marked gjennom det meste av året for deler av reiselivet og annet næringsliv i vår region. For de fleste destinasjoner vil det imidlertid være utfordrende å utvikle reiselivstilbudet med flere helårs arbeidsplasser kun basert på etterspørselen fra eiere av fritidsboliger.
Selv om enkelte bruker hytta også på hverdager, er trafikken naturligvis samlet sett konsentrert til helger og ferier. Det betyr liten etterspørsel fra hytteeiere etter «oppmøtebaserte» tilbud, slik som alpinanlegg og andre aktivitetstilbud, utenom disse periodene. Hva kan gjøres for å øke besøket, gjennom uka og utenom de norske feriene?
Det bør jobbes med flere strategier parallelt, og de må være tilpasset de ulike destinasjonenes markedsgrunnlag og ønsket utvikling.
Deltidsinnbyggere
En strategi er å gjøre det mer attraktivt for de eksisterende eierne å bruke sin fritidsbolig mest mulig, inklusive å gjøre det lett for de som ønsker å bo der i lengre perioder i ulike livsfaser. I tillegg til mulighetene for friluftsliv og aktiviteter, vil godt tilrettelagte kommunale tjenester, bedre dialog om planprosesser mv. være vesentlige momenter.
En slik tenkning om deltidsinnbyggere ligger til grunn for arbeidet i Byregionprogrammet for Lillehammer og Gudbrandsdalen.
Utleie og deling
En annen strategi er økt utleie av fritidsboliger til både nasjonale og internasjonale markeder. I dag er det en del eiere som leier ut, men omfanget av dette har vi liten kunnskap om. Undersøkelser viser imidlertid at de fleste ikke ønsker å leie ut. I mange områder vil det også være begrenset etterspørsel.
En kommer nok ikke særlig langt med å appellere til eiernes samvittighet, men på attraktive destinasjoner vil en kunne oppnå resultater ved å gjøre det lettere og gunstig for eierne å leie ut. Det finnes gode eksempler på at det arbeides godt med dette i vår region, blant annet i Hafjell.
Dette er kompetansekrevende virksomhet, og kan utvikles i større grad flere steder. Mulighetene for utleie, sameie, eller andre former for «delingsøkonomi», kan også være et moment for nye kjøpere, som ellers ikke ville ha hatt mulighet til å investere i en fritidsbolig uten inntekter fra utleie eller deling av utgifter.
Det skilles ofte mellom kalde og varme senger, der kalde er private fritidsboliger og varme er overnattingskapasitet eid av bedrifter (hoteller ol.) – også kalt kommersielle senger.
Denne grove inndelingen er utdatert. Over tid har det utviklet seg mange såkalte «hybride» overnattingsformer, der for eksempel hoteller har blitt seksjonert ved at rom har blitt solgt til private, men hvor de fortsatt kan inngå i hotelldriften i perioder. Eller ved det bygges fritidsboliger som fra starten av inngår i et lokalt utleieselskap, men eies av privatpersoner.
Her kan fleksibiliteten være stor, ved at det kan tilbys ulike tilleggstjenester til kundene, som servering, aktiviteter mv. Den samme boenheten kan derfor fungere som en kald seng den ene uken, og som en varm seng med full service den neste.
Best mulig miks
Det er derfor ikke gitt hvilke typer senger som kan gi størst etterspørsel, i ulike uker og sesonger, på en destinasjon. Å arbeide for en best mulig miks av overnattingskapasitet for å legge til rette for en større og jevnere etterspørsel er derfor sentralt for økonomi og arbeidsplasser på lengre sikt.
Dette arbeidet krever kunnskap om dagens situasjon og markedet generelt, og for den enkelte destinasjon, og at planlegging og utvikling skjer i et samarbeid mellom alle relevante aktører.
Teksten er også publisert i lokalavisa GD, 14.april 2018