Hva bruker pilegrimer penger på når de går Gudbrandsdalsleden? Og hvilke ringvirkninger har pilegrimsturisme?
Sammen med Pilegrimssenteret Dovrefjell samler forskere fra Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet i sommer inn data i form av et spørreskjema. Pilegrimssenteret ønsker å få vite hvordan pilegrimsleden bidrar til lokal økonomisk verdiskaping for bedrifter og lokalsamfunn i Dovre, Oppdal, Rennebu og Orkland.
—Vi vet veldig mye, men ønsker å kunne å sette tall på hva ringvirkningene av pilegrimsturisme er, forteller regional leder Halldis Prestegård fra Pilegrimssenteret Dovrefjell. Senteret har ansvar for Pilegrimsleden gjennom de fire kommunene som står sentrale i undersøkelsen.
Lokalbefolkning går også tur
Undersøkelsen omfatter spørsmål om din motivasjon for å benytte pilegrimsleden og dine utgifter i det lokale området langs pilegrimsleden. Siden også lokalbefolkning og fritidsbeboere bruker pilegrimsleden og fasilitetene rundt, håper forskerne at også de svarer på spørreskjemaet.
Eysteinkyrkja på Dovrefjell er et favoritt stoppested for pilegrimer som går til Trondheim. Bilde: Windy Kester
—Det kan virke rart å spørre om lokalbefolkningens og hyttefolks forbruk når vi skal belyse pilegrimene. Men for å kunne belyse pilegrimsturismes ringvirkninger er det nødvendig å forstå andelen av lokale innbyggeres og hyttefolkets utgifter (konsum) i det lokale området, opplyser prosjektleder fra Østlandsforskning, Iveta Malasevska. —Derfor håper vi at også folk som bor i de fire kommuner kan svare på spørreskjemaet.
Digitalt og anonymt
Spørreskjemaet er digitalt og svarene anonyme. Skjemaet er å finne gjennom forskjellige sosiale mediakanaler, som for eksempel på Pilegrimssenterets Facebookside. I tillegg henges det opp plakater med en QR-kode som leder til spørreskjemaet. -Vi håper å få inn mye nyttig informasjon som kan hjelpe oss til å analysere pengestrømmene tilknyttet pilegrimsturisme, sier Malasevska.
Spørreundersøkelse Pilegrimsledens økonomiske betydning for lokalsamfunn finner du her