Mjøsregionen er valgt ut som et aktuelt område for å studere hvordan brukerfokus kan bidra til positive sosiale og økonomiske effekter, men samtidig minimere negative miljømessige virkninger.
Regionen omfatter totalt 10 kommuner, hvorav 6 kommuner med nærmere 160.000 innbyggere rundt innsjøen Mjøsa er vektlagt i denne sammenheng. Området rundt Mjøsa har en god kombinasjon av natur- og kulturlandskap. Mjøsbygdene er et av de mest fruktbare jordbruksdistriktene i Norge, inkludert en rik kulturarv og reiselivshistorie. I etterkrigsårene landet det blant annet passasjerfly på Mjøsisen, og innsjøen samlet folk på tvers av årstider. Tidligere var det flere ferger 
som gikk i rute på Mjøsa, i dag er det kun hjuldamperen Skibladner som frakter besøkende på Mjøsa. Innsjøen er drikkevannskilde for om lag 1/3 av innbyggerne i området, og har landets største innlandsfiske. På slutten av 1970-tallet ble Mjøsaksjonene gjennomført for å rense opp i den da forurensede innsjøen.
De tre større Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer har et variert handels- og tjenestetilbud. I 2017 var det totale antall kommersielle gjestedøgn ved hoteller og utleiehytter på 1,5 millioner (SSB, 2018), hvorav nordmenn sto for 70% og utenlandske besøkende 30% i sommersesongen (juni – august). I tillegg kommer de som er på dagstur og som bor på egen privat hytte i regionen og som ikke registreres i den kommersielle overnattingsstatistikken. Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim går også på begge sider av innsjøen. Området rundt Mjøsa har et stort potensial for helårsturisme, som i økende grad vektlegges av de tre destinasjonsselskapene i regionen.
Dette sier folk om Mjøsa:
I feel really happy about this big nature, how can I say it, like sometimes when I go into the big nature I feel like I am part of nature and I get that same feeling here with the lakeside, and it is very comfortable like I feel it in my whole body (i intervju med forsker, sommer 2018)