I 2021 har det startet flere stipendiater med tilknytning til Senter for Reiselivsforskning. Bli kjent med dem og deres prosjekter.

Atferd i naturområder

Sofie Kjendlie Selvaag er ansatt i NINA og har vært tilknyttet prosjektet Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet de siste årene. Nå har hun startet på en PhD-utdanning ved NBMU og prosjektet ‘Kommunikasjon som et besøksforvaltningsverktøy i nasjonalparker’.

-Flere arter enn noen gang før er utrydningstruet og nasjonalparkene våre er viktige for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Samtidig brukes disse områdene til å utøve friluftsliv og naturbasert turisme, forteller Selvaag. I doktorgradsarbeidet sitt undersøker hun hvordan friluftslivet kan forvaltes for å redusere påvirkningen på naturen. Hvordan kan mennesker endre atferd gjennom kommunikasjon? -Ny forskning viser for eksempel at folk er mer tilbøyelig til å handle miljøvennlig når det blir brukt psykologiske faktorer som sosial innflytelse og vaner i kommunikasjonen.

I denne videoen (18.08.2021) som ble laget i forbindelse med årets MMV10-konferansen forteller Selvaag om noen av tiltakene for besøksforvaltning som er iverksatt på Dovrefjell, blant annet Viewpoint Snøhetta og hun snakker med en naturveileder som jobber der.

Fritidsboliger- utvikling eller innvikling?

Merethe Lerfald har som forsker i Østlandsforskning i en årrekke forsket på fritidsboliger, utvikling i rurale områder og utmark. Nå skal hun fordype seg enda mer i tematikken. Hennes PhD-prosjekt ved Høgskolen i Innlandet har som foreløpig arbeidstittel: ‘Fritidsboliger som kilde til regional utvikling’.

Lerfald skal se på om og hvordan fritidsboliger bidrar til utvikling og hva slags utvikling det da er snakk om. -Det framstår i mange sammenhenger som fritidsboliger er svaret, men svaret på hva? Økonomisk utvikling? Samfunnsutvikling? Stedsutvikling? spør Lerfald, som bl.a. skal gjøre en rekke case-studier. Hun mener at studiene vil være relevante for distriktsområder og vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag i forbindelse med fritidsboligutvikling.

-Kommunene bør spørre seg selv hva de ønsker å oppnå, og forså vidt også hva de ønsker å unngå.

Tidligere i høst skrev Lerfald og hennes kollega Birgitta Ericsson kronikken Vet kommunene hva de vil med hyttebyggingen i Nationen

Sosial bærekraft

En annen fersk stipendiat ved Høgskolen i Innlandets PhD-program INTOP (Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor) er Lena Wistveen.

Nylig presenterte Lena Wistveen sitt PhD-prosjekt foran Bransjerådet for Reiseliv.

Hun har akkurat startet på et prosjekt som skal se på hvordan reiselivsbedrifter omstiller seg etter pandemien ved å sette søkelys på sosial bærekraft. Hva hindrer og fremmer innovasjon i bedriftene? -Fravær av internasjonale turister har satt fokuset på inkludering av norske turister og deres behov og endrede reisevaner. Det er interessant å se hvordan reiselivsbedrifter tilrettelegger for det, sier Wistveen. Videre skal hun se på hvilken betydning reiselivsaktører har for lokalsamfunnet, og hvordan bedre samspill mellom offentlig og privat sektor kan bidra til å gi tilbake og skape et bedre samfunn.

Wistveen har studert Kunnskap, teknologi og samfunn (STS) ved NTNU hvor hun var innom tema som innovasjon, forskningsetikk og ulike FoU-prosjekt. Masteroppgaven ble skrevet i samarbeid med Trondheim kommune og så nærmere på hvordan bildeling kunne brukes som klimatiltak i en by med stadig voksende trafikk og bileiere: «Bildeling i kommunen: et avansert puslespill? En studie av politikk, kommunal praksis og mobilitetskultur knyttet til utviklingen av bildelingsordningen i Trondheim».