Av Kristine Blekastad Sagheim, PhD-stipendiat, Høgskolen i Innlandet
Veronica Blumenthal, forsker, Østlandsforskning
Merethe Lerfald, forsker, Østlandsforskning
Deling og delingstjenester har lenge vært en økende trend, og til vår overraskelse fant vi gjennom en spørreundersøkelse ut at pandemien ikke har lagt noen demper på folks vilje til å benytte seg av delingstjenester. Tvert imot svarte 70 % av de spurte at de kunne tenke seg å benytte seg av delingstjenester i like stor grad som før pandemien, mens 6 % svarte at de kunne tenke seg å benytte seg av slike tjenester oftere. En verdensomspennende pandemi setter dermed ingen stopper for folks ønske om å dele ting, biler og husrom.
Hva er egentlig en delingstjeneste?
Deling handler her om å dele en underutnyttet eiendel med en annen person eller bedrift innenfor et avgrenset tidsrom. Delingen formidles gjerne via en teknologisk plattform (app, nettside), ofte mot en økonomisk transaksjon og uten overføring av eierskap. De mest kjente delingstjenestene er de store internasjonale tjenestene Airbnb og Über, men vi har også flere norske aktører. Senest i sommer har Voids etablert seg i Lillehammer med formidling av ledige parkeringsplasser. Andre eksempler er Nabobil (bildeling), Fjong (klesdeling), Finn.no (deling av båter, hytter og feriehus) og Campr (bobil og campervan-deling). I tillegg til Skandinaviske aktører som svenske Hygglo (friluftsutstyr, verktøy, elektronikk m.m.) og danske Toogoodtogo (matredding).
Men dette med deling og delingstjenester er ikke noe nytt. DNT har siden 1800-tallet gitt nordmenn muligheten til å leve ut hyttedrømmen, helt uten å måtte eie egen hytte. BUA er også en viktig aktør som bidrar til deling, der kan hvem som helst komme å få lånt friluftsutstyr og annet gøy – helt gratis! Det nye nå er at vi også deler personlige eiendeler med fremmede, og dette formidles enkelt via digitale plattformer.
Hvorfor deler vi?
I sommer har vi intervjuet brukere av ulike delingstjenester (utlån/lån av ting, biler eller hjem) og spurt dem hvorfor de deler. Svarene vi fikk tyder på at folk hovedsakelig deler av henholdsvis økonomiske og miljømessige årsaker. Folk deler bilen, leiligheten, hytta, teltet osv. fordi det kan gi en ekstra inntekt. Samtidig låner folk bil av fremmede, overnatter hos fremmede og låner telt av fremmede fordi det er billigere enn å eie selv og billigere enn å leie fra et profesjonelt utleiefirma eller å ta inn på hotell.
Miljø er også en viktig motivasjon for mange. Man er opptatt av at ting skal bli brukt, at kajakken og sykkelhengeren ikke blir stående å samle støv og at folk heller skal få mulighet til å låne seg en drill eller en bordsag framfor å måtte kjøpe sin egen. Er det virkelig nødvendig at alle skal eie hver sin drill når de fleste kun bruker den et par gang i året?
Plassmangel trekkes også fram. Folk prioriterer dyrebar plass i boder og skap til utstyr som brukes ofte. En saftpresse, en takke eller kjøttkvern som kun brukes en gang i året kan like gjerne lånes ved behov.
Øystein Sunde sang i på slutten av 80-tallet at han hadde roterende barskap med røde lanterner, vinkelsliper, kortstokkemasking, fire årganger Rin-TinTin, tennissko, tennisballer, og en telefaks på do som han var helt sikker på at kunne brukes til no. Og jammen meg fikk han ikke rett. Det kan lånes ut!
I skrivende stund finnes det både tennisballer, vinkelslipere, bardisker og rullende barer til utlån på Hygglo. Roterende barskap derimot, det ser ut til å være mangelvare.
Teksten ble først publisert i lokalavisa GD