Reiselivet er sårbart for uventede krisesituasjoner som naturkatastrofer, epidemiutbrudd, terrorangrep og finansielle kriser.

Av Monica Breiby, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og forsker ved Senter for reiselivsforskning/ Kronikken ble først publisert i Nationen.

Når slike uventede situasjoner oppstår, avbestiller mange sine reiser, og etterspørselen avtar dramatisk. Dette setter destinasjoner og reiselivsbedrifter i en alvorlig situasjon som vi dessverre har sett i disse tider.

I ferie- og fritidssammenheng uttaler noen nå at en følge av koronaviruset blir at folk kommer til å reise mindre, også på lang sikt. At folk vil søke nærhet, og at det vil bli mer populært med ferie i eget land. Men «folk» er ikke en ensartet gruppe. Ut fra et destinasjons- og bedriftsperspektiv vil det i tiden som kommer være relevant å ha kunnskap om ulike målgrupper fordelt etter for eksempel personlighet, alder og motiv. I jubileumsåret for Kjell Aukrust kan vi bruke Solan og Ludvig til å illustrere ytterpunktene. Ludvig ville nok i lang tid framover uttalt at «Å reise – det er fali’ det». Solan derimot ville nok raskt søke nye og spennende opplevelser. Og kanskje endog være innovativ og se muligheter, slik vi nå ser kulturaktører gjør med nettkonserter og så videre.

To ytterpunkter

Solan og Ludvig er to ytterpunkter, og vi vet at bildet er mer sammensatt enn som så – det er mange målgrupper imellom. Men vi mennesker har lett for å ty til det som beskrives som teorien om reduksjonisme. Vi reduserer vanskelige saker i livet for å gjøre de enklere å forholde seg til. Et eksempel fra den offentlige debatten er «hyttefolket» som nærmest har blitt et skjellsord i disse dager. Er de også en ensartet gruppe? Nei, de er jo ikke det. De kommer fra både by og land, har ulik alder, personlighet og motiver for å dra på hytta.

I tiden som kommer kan det være interessant for reiselivstilbydere å få mer kunnskap om turistgrupper som er mindre påvirkelige av kriser enn andre, og som raskere vil begynne å reise igjen etter krisesituasjoner.

Kriseresistente turister

En studie publisert i tidsskriftet Annals of Tourism Research, tar for seg de såkalt «krise-resistente» turistene. Studien består av 3903 respondenter fra Australia, Canada, Storbritannia og USA. Denne målgruppen kjennetegnes av å ha høy grad av risikotilbøyelighet og være mindre redd for forandring. «Krise-resistente» turister beskrives som et spesielt atferdsmønster eller en holdning til risiko istedenfor en situasjonsbestemt reaksjon. Og det er forskjeller på om det er eksterne hendelser som naturkatastrofer eller interne hendelser som epidemiutbrudd. Sett i sammenheng med koronaviruset, er det interessant å se nærmere på hva som kjennetegner «krise-resistente» turister for interne hendelser.

Resultatene viser at denne målgruppen skiller seg klart fra turister som ikke er «krise-resistente» ved at:

⦁ De er yngre (gjennomsnittlig 41 år), de fleste jobber full tid, færre er pensjonister og færre er gift.

⦁ De innhenter ofte reiserelatert informasjon fra sosiale medier og andre reisende de ikke kjenner personlig.

⦁ De er mer tilbøyelige til å gjennomføre reiseplanleggingen selv.

⦁ Antallet årlige reiser utenfor eget land er høyere (gjennomsnittlig 2,6).

⦁ De er mer interessert i opplevelsesaktiviteter som fjellsykling, hesteridning og vandring generelt. De er mindre interessert i aktiviteter som sightseeing og avslapning.

⦁ Deres motiver er intense naturopplevelser, sport, og det å få bedre helse, uten å vektlegge pris.

⦁ De reiser sammen med partner, barn eller med en organisert gruppe og i mindre grad alene.

For å nå Solan og de «krise-resistente», kan destinasjoner og reiselivsbedrifter blant annet vektlegge målrettet markedsføring i planleggingsprosessen. De kan også ta denne målgruppen med i utviklings- og innovasjonsarbeidet, gjerne direkte gjennom ulike kanaler, inkludert sosiale medier som er et viktig verktøy i og etter krisesituasjoner.

Indre landskap

Vi i den vestlige verden har vært privilegerte og hatt muligheter til å reise, og oppleve nye landskap og omgivelser. Kanskje kan vi bruke tiden vi nå er inne i, inkludert påsken, til å reise inn i oss selv, og oppdage mer av våre indre landskap.

Vi har god tid til å lese bøker, se filmer og sette oss inn i reisemål vi har planer om å besøke. Dette gir muligheter for destinasjoner og reiselivstilbydere til å være kreative. Hva med å lage spennende quizer som kan løses på nettet sammen med de en har planlagt å reise på ferie med? Eller inspirerende chattegrupper der en kan være med å gi innspill til nye tilbud og videre utvikling på destinasjonen?

Mer kunnskap og muligheter til å påvirke reiselivstilbudene, kan gi mer minnerike opplevelser for Solan og de «krise-resistente» når de etter hvert får muligheter til å reise igjen. Som igjen kan bidra til mer fornøyde gjester og positiv omtale for destinasjonen og reiselivsbedriftene.