Nylig publiserte Monica A. Breiby(HINN), Sofie Kjendlie Selvaag (NINA), Hogne Øian (NINA), Eva Duedahl (HINN) og Merethe Lerfald (Østlandsforskning) artikkelen Managing sustainable development in recreational and protected areas. The Dovre case, Norway i Journal of Outdoor Recreation and Tourism.

Artikkelen tar for seg hvordan man kan legge til rette for bærekraftig utvikling i verneområder, med Dovre kommune som studieområde. I intervjuer med nøkkelaktører kom det tydelig fram at det er krevende å få til gode dialoger rundt utvikling og det å bygge allianser, blant annet på grunn av et aktørene har ulike verdisyn. Med bakgrunn i resultatene fra intervjuene, foreslår forskerne tre tilnærminger til et ledelsesrammeverk som forvaltningen kan benytte i det bærekraftige utviklingsarbeidet.

Tre bærekraftdimensjoner

Rammeverket inkluderer både økonomiske og sosiale bærekraftdimensjoner i tillegg til den miljømessige. De tre tilnærmingene er:

  • Å kombinere en bottom-up og top-down-strategi. Denne tilnærmingen gir muligheter til å avdekke forskjellige perspektiver på ulike nivå, og dermed bygge en felles verdiforståelse. Dette kan bidra til en bedre dialog mellom forvaltningen, næringsaktører og innbyggere og dermed styrke den sosiale bærekraften.
  • Å kanalisere ulike brukergrupper i verneområdene. En tilrettelegging av for eksempel merkede stier og guidede turer kan hjelpe nasjonalparkforvaltningen til å i større grad ta vare på verneverdiene. Denne tilnærmingen støtter opp under målet om å redusere negative miljøkonsekvenser ved økt trafikk.
  • Å vektlegge dynamikken mellom verneområder og randsoner. Turistbedrifter kan utvikle attraktive helårsaktiviteter i områder der det er minst konflikter, som for eksempel i randsonene av verneområdene. Dette kan bidra til mer økonomisk verdiskaping lokalt.

Resultatene i studien bør sees som basis for videre forskning, skriver forfatterne.  Studien er begrenset siden den er gjort i et spesifikt område (Dovre kommune), hvor 73 prosent av kommunens areal har vernestatus. Artikkelen er skrevet i forbindelse med prosjektet Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet, som varte fra 2018 til og med 2020.